Meny

La Y-blokka stå!

Olav Nord­heim, ho­ved­ut­valgs­le­der for mil­jø, kul­tur og næ­ring i Lar­vik

Fag­in­stan­ser som Riks­an­tik­va­ren, By­an­tik­va­ren i Oslo, Nors­ke ar­ki­tek­ters lands­for­bund og For­tids­min­ne­for­en­in­gen an­be­fa­ler be­va­ring av Y-blokka i Oslo. 

Man­ge en­kelt­per­so­ner i Lar­vik har en­ga­sjert seg for be­va­ring av Y-blok­ka. Der­imot har både det po­li­tis­ke - meg sjøl in­klu­dert - og det ad­mi­nist­ra­ti­ve Lar­vik vært tau­se. Det er egent­lig litt pin­lig og gan­ske flaut.

Riving eller bevaring av den kulturhistorisk verdifulle Y-blokka i Oslo er ikke bare en sak for hovedstaden, men er derimot en sak av nasjonal og internasjonal interesse. Og i særdeleshet for oss her i Larvik. Først og fremst gjennom vår æresborger Carl Nesjar, som etter tegninger av Pablo Picasso oppførte «Måken» i regjeringsbyggets inngangsparti og «Fiskerne» på fasadens endevegg mot Akersgata. Men også gjennom arkitekten Erling Viksjø, som har sterk tilknytning til kommunen vår. På oppfordring fra Carl Nesjar skaffa han seg nemlig hytte i Rekkevik. Og det var her i Rekkevik at Viksjø utvikla og, sammen med ingeniør Sverre Jystad, tok patent på «naturbetong» allerede i 1955. «Naturbetong» er en kombinasjon av betong, rundslipt elvegrus og kunstneriske motiver sandblåst inn i overflata. I Y-blokka er dette brukt i alle synlige overflater. Den vakre «konkylietrappa» er et kunstverk i seg sjøl.

Olav Nordheim, ordførerkandidat Larvik Sp.jpg
Olav Nordheim protesterer mot rivingen av Y-blokka

I juni 2011 had­de Riks­an­tik­va­ren lagt alt til ret­te for at Høy­blok­ka og Y-blok­ka skul­le fre­des. Be­skri­vel­ser som «mo­der­nis­mens gjen­nom­brudd i Norge» og «lan­dets vik­tig­ste sym­bol­bygg» ble brukt om Y-blok­ka. Noen uker sei­ne­re den 22. juli end­ret en norsk ter­ro­rist dis­se pla­ne­ne. I mai 2014 kunn­gjor­de stats­mi­nis­ter Erna Solberg og stats­råd Jan Tore Sanner sine pla­ner for gjen­opp­byg­ging av re­gje­rings­kvar­ta­let: Høy­blok­ka fikk stå. Y-blok­ka måt­te ri­ves! For­ut­set­nin­ge­ne som ble lagt til grunn er si­den den gang be­ty­de­lig endra. Der­for er det all mu­lig grunn for re­gje­rin­ga å snu i den­ne sa­ken.

Fag­in­stan­ser som Riks­an­tik­va­ren, By­an­tik­va­ren i Oslo, Nors­ke ar­ki­tek­ters lands­for­bund og For­tids­min­ne­for­en­in­gen an­be­fa­ler be­va­ring. Et til­nær­ma samla kunst- og kul­tur­mil­jø, der­iblant Na­sjo­nal­mu­se­et, pro­tes­te­rer mot ri­ving. Det er ikke vel­dig man­ge kul­tur­min­ner i Norge med in­ter­na­sjo­nal be­tyd­ning. Y-blok­ka er der­imot blant dis­se og er opp­ført på Eu­ro­pa Nostras lis­te over Europas sju mest tru­e­de kul­tur­min­ner. I dis­se smit­te­vern­ti­der lyt­ter Re­gje­rin­ga til eks­per­ter og hand­ler et­ter råd fra dem. Hvor­for gjør ikke Re­gje­rin­ga det sam­me når det gjel­der byg­nings­vern?

Et­ter eks­plo­sjo­nen 22. juli har både Høy­blok­ka og Y-blok­ka fått en ny sym­bol­ver­di. Både som min­ne­sted og som ro­bust mot­stands­kraft. Det ter­ro­ris­ten ikke klar­te vil alt­så Re­gje­rin­ga full­fø­re?

Plass­be­ho­vet som lig­ger til grunn for et nytt re­gje­rings­bygg er sterkt re­du­sert si­den 2014. Sik­ker­hets­til­ta­ke­ne li­ke­så. Dess­uten har hen­sy­net til kli­ma­løs­nin­ger fått en mye stør­re be­tyd­ning. CO2- ut­slip­pet ved ri­ving og rei­sing av nytt bygg i re­gje­rings­kvar­ta­let kom­mer til å være nes­ten ti gan­ger stør­re enn om vi be­va­rer Y-blok­ka.

Y-blok­ka sto fer­dig for fem­ti år si­den og hø­rer sam­men med Høy­blok­ka. Den er fol­kets ei­en­dom. Vil vir­ke­lig Re­gje­rin­ga rive det­te i ju­bi­le­ums­å­ret? Ar­ki­tekt Vik­sjø skap­te et bygg som kun­ne stå i tu­sen år. Av re­spekt for vår æres­bor­ger Carl Nesjar, som for øv­rig kom­mer på fri­mer­ke sei­ne­re i år, og ar­ki­tekt Vik­sjø vil jeg klart og ty­de­lig pro­tes­te­re mot ri­vin­gen.
La Y-blok­ka stå!