Regjeringa  vil «frigjøre produksjonskreftene» til bøndene.  Våre norske bønder har øka produktiviteten med 800 % siden 1950. 800 %!! Og det er for dårlig iflg regjeringa.  Ganske uforståelig når man vet at ingen næring i norsk historie kan vise til større produktivitetsvekst enn nettopp norsk landbruk.

De siste 15-20 åra har veksten innen jordbruket ligget på 4 % pr år,  industrien på ca 2 %.  Bygg og anlegg har hatt en nedgang på 20 % siden undertegnede flytta inn i nybygd hus i 1994. 

I 1950 var det 845 millioner timeverk i landbruket.  Nå er det ca 100 millioner timeverk.  Bøndene har blitt adskillelig færre, men altså ekstremt mer effektive.  Bøndene har blitt litt latere da; Heltidsbonden arbeider nå «bare» 48 timer i uka på gården, bonden med arbeid ved siden av «kun» 43 timer pr uke på bruket sitt.  Men om de prioriterer litt mer fritid, så ligger de fortsatt godt over timene til en industriarbeiders arbeidsuke.

Hva er det som gjør at mange tror at bøndene produserer så lite, gjør så mye feil og ikke vil tenke nytt, når fakta viser det motsatte?  Og hva er det som gjør at mange av oss fortsatt tror at maten er så dyr i Norge, på tross av tallas klare tale:  Matprisene våre er nå historisk lave.  Ja, det er målt mot vår inntekt, noe annet ville ikke vært faktabasert. 

En ting er sikkert.  Det koster å produsere mat.  Kostnadene forsvinner ikke fordi om prisene går ned. 

Undeprisa mat betyr at forbruker, du og jeg,  betaler ved å få dårligere kvalitet og utvalg.  Bonden betaler ved å få lavere inntekt, større gjeld og hetsen mot seg.  Den høyeste prisen betaler nok de underbetalte arbeiderene ved samlebånda på slakteriet og fruktmarkedene.

Hva er det som gjør at vi er mer opptatt av å få maten, den som holder kroppen og hodet vårt i gang, billigst mulig, når kvalitet er så viktig med andre ting vi kjøper? 

Vi vet det alle;  Billigst er ikke best.   Trygve Hegnar og FrP ved Listhaug  kan og vet en del, men når det gjelder bønder, maten vår og tall virker det som de har en del å gå på mht kunnskap.